21/02/2026
🇰🇪KENYA - SPOR
😍Hvert besøk, hver camp eller lodge jeg har besøkt har satt spor. Hvert menneske jeg har møtt. Jeg har ikke spesielt god hukommelse, men om noen sier Samburu, Laikipia, Mara, Shompole, Diani, Lake Naivasha, Lake Nakuru, Karen - you name it, kan jeg fiske frem minnene som om det var i går.
🎯Jeg husker når jeg tenkte: DETTE ER LYKKE. Nå er jeg happy! Jeg satt foran det lille teltet mitt midt ute i bushen i Laikipia. Jeg husker Gabriel, Paul og Andrew. De fargerike Laikipia maasai-gutta som var veivisere og historiefortellere mens vi vandret i bushen. De som fikk meg til å stryke på en gedigen, hårete 🕷️ edderkopp. De som fisket en torn ut av fingeren min med remedier fra bushen. Paul som fikk meg til å klatre neeesten til topps i en 🧗 fjellvegg, til tross for høydeSKREKK på HØYT nivå. 🐪Oppdagelsen av at kameler er både nysgjerrige og kosete.🍸Gin tonic ved kveldsbålet 🔥eller grøten 🥣 til frokost mens solen står opp 🌄. Samtalene med folk du ikke kjente i går, men som plutselig føles som du har kjent hele livet. Kenya og den afrikanske bushen bygger broer 🌉. Gåsehud.
😭Når tårene sprutet idet vi flyr ned gjennom Great Rift Valley med Daniel Deuschle og hans Origins i øretelefonene. Det var som å være med i en film. Vi flyr 🛩️lavt over Lake Natron, en liten del av sjøen hører til Kenya. Speilblankt vann og hundrevis av 🦩🦩 rosa flamingoer - og med afrikansk 🎶musikk på øret. Det er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd i Afrika. Jeg får fortsatt gåsehud hver gang jeg deler opplevelsen. Øyeblikk for minneboka. Virkelig.
Og enda har jeg ikke snakket om 🦓🦁 dyrene ... Som 🐆leoparden som nettopp hadde sikret middagen. Hun satt oppe i det enslige akasia-treet midt på savannen. Ingen biler i nærheten. Kun jeg, mannen min og guiden. Så mister hun det lille vortesvinet ned på bakken. Hun hopper etter. Drar med seg byttet nærmere bilen. Og der sitter vi og ser på mens hun spiser middag. Blodet renner ned langs munnviken hennes. Så kikker hun opp. Ser meg rett i øynene 👀. To-tre meter skiller hun og meg. Jeg glemmer det aldri.
🦒Så er det baby-sjiraffen i Laikipia som var hardt skadet og mamma'n forsvunnet. De fraktet henne inn til lodgen og prøvde å redde henne, men hun døde noen dager senere. Hun satte spor. Det er første gang jeg har strøket en babysjiraff på halsen, der vi står side om side. Like høye og begge med navn "twiga". Mama Twiga var swahilinavnet jeg fikk for mange år siden i Tanzania. Barna syntes jeg var fryktelig høy og dermed var jeg Mama Twiga, Mama sjiraff 😊
🦋Og Lillian, den unge jenta jeg møtte på en 🏫skole vi besøkte i Laikipia. Hun fikk visittkortet mitt og plutselig dukker Lillian, familien hennes og den afrikanske bushen opp hjemme i stua rett som det er når hun ringer til Mama Twiga på WhatsApp. Like gammel som barnebarnet mitt Mali. En helt annen verden. Kontraster. Det er sikkert og visst.
🤑Som du kanskje forstår, du trenger ikke putte på meg penger for å få meg til å snakke om Kenya eller Afrika. Jeg har 💯 hundrevis av historier. De kan fiskes opp lett som en plett, og sette meg tilbake i nuet da jeg var der. Og jeg kan ta deg med på reisen ... om du vil.
- Wenche
🔥PS! Visste du at MARS ER EN FANTASTISK MÅNED FOR SAFARI I KENYA? Rett før regntiden starter i april. Når regnskyene lager en spinnvill himmel som bakgrunn på ettermiddags-safarien er det et eldorado for både amatør og proffe fotografer. Når parkene er nesten tomme for turister. Det er så digg. Svært gode priser kan du også "risikere" å få 😉
PPS! Alle bildene er tatt med et halvdårlig mobilkamera. Tenk hva du kan få til med et bra kamera her 📷👀
