Akwaba Steve og Benedicte i Ghana 2023

21/07/2023

Jeg har jo kommet hjem, men Steve er fremdeles i Ghana noen uker til. Han rapporterer om at han i dag har vært på besøk på en sjampinjong-plantasje! Uncle James har en drøm om å utvide kakaoplantasjen sin til dyrking av sjampinjonger også. Her er noen bilder fra sjampinjongplantasjen som Steve og James besøkte i dag.

17/07/2023

Nå har jeg kommet hjem til Trondheim!
Jeg reiste fra Accra kl.22 i går kveld, mellomlandet i Amsterdam og landet på Værnes kl.11.30 i dag.
Gårsdagen brukte vi i Accra. Der tittet vi på Kwame Nkrumah memorial site. Han var moderne Ghanas første president og sørget for frigjøringen fra Storbritania, som første afrikanske land, i 1957. Han er også grunnleggeren av panafrikanismen, og ønsket å forene Afrika og afrikanske interesser. Han var på en måte Afrikas svar på Latin-Amerikas Che Guevara, om enn ikke så revolusjonær, ihvertfall ikke like «krigersk».
Vi dro også til en park der den forrige ghanesiske presidenten ligger begravet.
Og jeg ville dra til Osu Castle - som tidligere het Fort Christiansborg, bygd av danskene i 1659 som et handelssenter mellom Danmark (og Norge) og Gullkysten. Her handlet Danmark-Norge slaver og deltok dermed aktivt i den transatlantiske slavehandelen. Jeg ville besøke fortet for i hjertet mitt å be om unnskyldning for den grusomme slavehandelen mine landsmenns forfedre tok del i. Dessverre fikk vi ikke lov til å komme inn. Vi fikk ikke lov til å ta bilde på utsiden en gang. Osu Castle er nå i presidentens eie og de driver militær virksomhet der. Vi prøvde å gå rundt bukta langs stranda for å se om vi kunne komme nærmere fortet, men det viste seg å være plent umulig. Jeg fikk tatt et par bilder på avstand av området der fortet ligger, og fikk i det minste tatt et øyeblikk der jeg så for meg hvor slaveskipene må ha befunnet seg, og et minutts stillhet for å minnes de menneskelivene som der måtte lide for Skandinavias begjær etter rikdom.
Legger og ved noen bilder av sjokoladesortimentet på Kotoka flyplass i Accra og en plakat til ære for kakaobøndene og deres arbeid, som takket være dem gjør at vi har sjokolade å kose oss med her til lands ♥️
Før vi dro til flyplassen nøt vi et siste fufu-måltid midt inni en bananplantasje 😂 kuleste restauranten jeg har vært på!
Og - på veien måtte vi stoppe og ta bilde av selveste Erling Braut Haaland, som plutselig lyste opp som eneste «obruni» (white person) på en plakat langs veien 😄

16/07/2023

Dagen i går ble brukt på vei til og fra Cape Coast. Det som skulle være en to-timers tur fra hotellet vårt og til Cape Coast, ble en 5 timers retur pga.trafikk. Men vi fikk sett det vi kom for å se i Cape Coast, nemlig Cape Coast Castle. Jeg hadde både sett fram til og gruet meg til besøket på Cape Coast Castle. Erobringen av Afrika på 1600-tallet har satt store mørke flekker på historien til menneskeheten. Og da snakker jeg selvfølgelig om slavetiden. Cape Coast Castle er det største av noen dusin fort som ble reist på Gullkysten og Guinea-bukten for å bedrive handel. Der ble afrikanske mennesker byttet inn med våpen og alkohol fra Europa og fraktet til Sør-Amerika og Karibia for å jobbe på sukkerplantasjer eller solgt videre til Nord-Amerika eller Europa. Vi kjenner alle til historien i grove trekk. Men vet dere at Norge tok aktiv del i den transatlantiske slavehandelen? Jeg anbefaler ALLE nordmenn å se dokumentaren «slaveskipet» (NRK). Det er ikke riktig å feie under teppet at nordmenn var aktive i denne handelen. Pga.denne handelen tjente Norge sin første million! Jeg kommer til å skrive en ekstra post om dette i morgen. Her er noen bilder fra Cape Coast Castle 💔

14/07/2023

Våknet opp til et forfriskende syn av Gullkysten i dag, og bestemte oss for å finne en fin strand! Det er jo strand langs hele kysten, men dessverre bruker ghanesere stranden som søpppelfylling.. og jo nærmere du er Accra, jo værre er det. Så vi kjørte vestover et godt stykke og endte opp ved en by som heter Senya Beraku, og en bukt som heter Feta Bay. Stranda kalles White Sand. En fin, hvit strand med mange fiskebåter, der det til tross for plastavfall (flasker), likevel var mye renere enn på stranda ved hotellet vårt og enda nærmere Accra. På vei hjem kjørte vi gjennom det som kalles Liberia community, for her fikk liberianerne lov til å ta tilflukt under borgerkrigen i Liberia i 2003.

13/07/2023

I dag har jeg tatt avskjed med Techiman og familien 🥲 vi hadde avskjedsfrokost i huset med deilig tea-bread, egg, fried plantain, peanøtter og kaffe.
I går fikk jeg hentet kjolen min hos skredderen som jeg har fått sydd meg 🥰 hodeplagget har sydd på en del kente-stoff, kente er på en måte det ganesiske bunadstoffet. Nå har jeg et festplagg til ghanesiske sammenkomster 😍
Vi har kjørt 7 timer i bil rett sørover i dag, og befinner oss nå på gullkysten, ved Guinea-bukta, ca.1 time vest for Accra. Her skal vi være i tre døgn. Det var ikke enkelt å komme ut hit, men etter mye om og men og kronglete og humpete veier, kom vi da fram.

12/07/2023

I dag er det min siste dag i Techiman 💔 for noen uker, for noen opplevelser og for noen mennesker! Jeg kommer til å savne folket her dypt og inderlig 💗 tenk at folk rundt meg her er familie og lokalmiljø - ikke fremmede som vi aldri ser igjen. Jeg er dypt takknemlig for muligheten til å tilbringe tid med familien vår i Ghana og gleder meg allerede til neste gang!

I dag har jeg spist lunsj sammen med svigerinne Emma og barna hennes og en tante. Emma laget to typer fufu, en av plantain og en av cassava. Så laget hun suppe med oksekjøtt, kylling og stekt fisk. Veldig veldig godt 😍

Etter lunsj dro jeg til barnehjemmet som jeg så vidt var innom i går. Her fikk jeg prate mer med Sister and Mother Mary og jeg fikk hilse på mange av barna og jeg fikk en omvisning av stedet. Dette er et barnehjem som ikke får økonomisk støtte fra det offentlige - men likevel så er det det offentlige (dvs.barnevernet) som plasserer barna der. Alle utgifter Mary og mannen har, må dekkes av dem selv eller via gaver de får. Når jeg kommer hjem vil jeg sette i gang en vervekampanje for å gå givere til dette viktige arbeidet Mary gjør. Jeg fikk hilse på både små og store beboere, og en av de eldste har nettopp startet på universitetet. En flott ung mann som bare hadde godt å si om dette hjemmet der han har bodd mesteparten av sitt liv.

Jeg har toppet dagen med å bli sertifisert kakaobonde 😂 som jeg har fortalt tidligere, så ble jeg lært opp i pollinering da vi var på uncle James’s farm på lørdag. Etter det har jeg fått jevnlige besøk av Frank, the farm business-trainer, og i dag hadde han med diplom til meg, for gjennomført Farmer Business School of Ghana! Nå er det bare å sette i gang med å produsere kakao 🤩

12/07/2023

I går var en travel dag hvor vi dro fra det ene til det andre hele dagen! Vi har vært på visitt til alle naboer rundt oss, sånn at alle skal vite hvem vi er og hvem vi hører til hos, noe som er viktig iflg.uncle James - og vi er så klart enige i det! På visittrunden hilste vi på bestyrerinnen av et barnehjem, som befinner seg rett bak huset vårt. Vi ble grepet av historiene hennes, og har avtalt å komme tilbake og høre mer. Etterpå dro vi til plantehandleren og kjøpte med oss kokos-og mangotrær, et sitrontre og et appelsintre. Sammen med de to ananas-buskene vi plukket med oss fra uncle James’ kakaofarm på lørdag, dro vi så til eiendommen til Steve’s bror for å plante! Neste gang vi kommer til Ghana vil vi kanskje få mulighet til å høste ananas, appelsiner og sitroner. Mango og kokos tar litt lenger tid før det produserer frukt, men om 3-4 år bør det være kommet frukt ♥️ etter plantinga dro vi til markedet for å finne litt forskjellige ting, og vi stoppet hos en lokal risprodusent og forhandler på vei hjem, der risen bringes i sekker rett fra åkeren og puttes i en stor skrellemaskin som tar bort skallet på risen. Interessant!
til slutt dro vi hjem og skiftet og dro til en tremenning av Steve som inviterte oss ut for å spise deilig telapia (fisk) og fried rice.

11/07/2023

Rikdom kommer fra hjertet, ikke penger ♥️

En dag tok en veldig rik far sin sønn med en tur ut på landet. Farens baktanke med turen var å vise sønnen hvordan det er å være fattig. De tilbragte noen døgn på en bondegård hvor de bodde hos en familie som i moderne tid må ansees som veldig fattig.

Da de kom hjem fra turen spurte pappaen hvordan sønnen hadde opplevd de siste dagene.

"Det var fantastisk pappa", svarte sønnen.

"Men så du ikke hvordan de fattige menneskene levde?", spurte faren.

"Jo, det gjorde jeg", svarte gutten.

"Så hva lærte du av denne turen?", spurte faren.

"Jeg la merke til at vi har en hund, mens de har fire. Vi har et basseng som dekker halve uteplassen vår mens de har en elv som aldri tar slutt. Vi har innkjøpte lykter i hagen mens de har stjerner på natten. Vår uteplass er enorm men de har hele horisonten.

Vi har en liten bit mark å leve på, mens de har land som strekker seg så langt øyet kan se. Vi har folk som tjener oss mens de tjener andre.

Vi kjøper maten vår mens de dyrker sin. Vi har murer rundt huset vårt for å beskytte oss mens de har venner som holder dem trygge."

Guttens far fikk ikke frem et ord.

"De viste meg virkelig hvor fattig vi egentlig er", avsluttet gutten.

Det er lett å glemme hva vi faktisk har når vi fokuserer på hva vi ikke har. Noen ganger kreves det et barns perspektiv for å minne oss om hva som virkelig betyr noe! ❤️❤️

11/07/2023

I går dro vi på besøk til Boabeng Fiema, som er en liten landsby og en stor skog som huser et «monkey sanctuary». Her bor det flere typer apekatter, men den mest utbredte er «mona-moneky» som er kjent for å kunne bli svært tam og menneskevant. De elsker bananer og peanøtter, og folk som kommer på besøk har lov til å ta med bananer og peanøtter inn i skogen og gi til apekattene. Det er en relativt gammel skog med høye trær og masse liv. Før vi gikk inn i skogen besøkte vi landsbyens høvding. Han må gi tillatelse til at vi går gå inn i skogen. Han kalles også «animal king». Hvis apekattene i skogen blir redde eller syke, søker de tilflukt i huset hans. I skogen er det også en egen gravlund, og der begraves mona-apene når de dør. Ifølge høvdingen er symbiosen med apene her helt spesiell, apene behandles og ses på som mennesker. Myten sier at disse apene og menneskene som bor her en gang var av en og samme avstamning, men de ble på et tidspunkt delt i to, så apene og folket er brødre. På vei hjem brøt bilen sammen igjen 😝 denne gangen en del i radiatoren. Men vi benyttet sjangsen til å spises en god lunsj på et lokalt hotellresourt.

09/07/2023

I dag vet jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne å fortelle. Det har vært en sterk følelsesmessig dag for både meg og Steve. Vi har reist til to forskjellige landsbyer. Den første landsbyen lå langt utenfor allfarsveg, det var en svært utfordrende jordveg, som forandrer seg alt ettersom det regner. I denne landsbyen bodde Steve fra han var ca.5 til ca.10. Han flyttet hit sammen med lillebroren sin etter at faren hans døde, for å bo hos moras eldre søster. Her bodde de sammen, en hel haug med søskenbarn, i et lite hus, uten strøm og vann på den tiden. Nå har landsbyen fått både strøm og delvis innlagt vann.
Den andre landsbyen ligger like utenfor Techiman. Her besøkte vi Steves onkel som bor i huset som Steves far bygget. Her ble vi møtt av en flokk med barnebarn som bor sammen med onkelen og kona. Steve har også bodd i dette huset i perioder av oppveksten.
Til alles informasjon, så står følgende på ønskelisten hos disse barna: ta oss med til Europa så vi kan bli profesjonelle fotballspillere! Også høyt på ønskelista står sykler og fotballer! Jeg er rørt over å møte Steves familie og se hvor han vokste opp. Jeg er også svært preget av den voldsomme fattigdommen. Og samtidig veldig beveget over rausheten blant folket her! Hvordan man tar til seg og fostrer opp barna i storfamilien når man knapt har ressurser til å mette de som bor i huset fra før, og den enorme velkomsten jeg får hvor jeg enn går ♥️