01/10/2024
GJENSYN MED OLE GUSTAV GJEKSTAD.
Ny trener for det norske kvinnelandslaget i håndball.
Å vinne håndballkamper er ofte mer lettelse enn lykke.
Jeg er spesielt opptatt av hva hverdagen min inneholder. Dessuten burde vi nordmenn ha et perspektiv på ting. Det vi diskuterer er ofte tull, vi lever i en sytekultur. Mange av de tingene som settes på spissen er marginale ting som ikke betyr noe i den store sammenhengen. Vi har en god skole, de eldre har det bra, og så ser vi likevel at man aller helst løfter frem enkeltsaker, om de som ikke har det så bra. Men i forhold til mange land vi sammenligner oss, har vi det meget bra. Livet handler om viktigere ting enn å syte.
(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. Dette er et utdrag av dette intervjuet).
Navn: Ole Gustav Gjekstad, navnet kommer fra et område nær Sandefjord, hvor det er funnet flere vikinggraver og hvor det nå planlegges en vikingleir. - Kanskje forfedrene mine løp rundt og spiste fleinsopp?
Alder: 57 år, født 29. september 1967.
Født: Sandefjord
Karriere: Han spilte 149 kamper og skåret 548 mål for landslaget i håndball i årene 1986 til 1995. Han deltok for Norge under håndball-VM 1993, og spilte i 1994 på verdenslaget mot Egypt.
Gjekstad vant tre norgesmesterskap og to seriemesterskap som spiller for Sandefjord. Han spilte profesjonelt for Luzern i Sveits i sesongene 1995–96.
Han var trener for Larvik Håndballklubb fra 1998 til 2005. Han trente Drammen Håndballklubb i tre sesonger fra 2005 til 2008, og var med på å vinne eliteserien i håndball for menn to ganger. Fra 2011 til 2015 trente han igjen Larvik. Fra 2009 var han også sportssjef. Fra 2018 til 2023 var han trener for Vipers.
Fra 2023/2024-sesongen er han hovedtrener for den danske klubben Odense Håndbold.
Fra 1. januar til 30. juni 2025 er han trener for det norske kvinnelandslandlaget, parallelt med jobben i Odense.
Ole Gustav om Ole Gustav: jeg har stor faglig ballast. Jeg er sta, derfor klarer jeg å holde målene klart i sikte. Jeg er svært privat når jeg er privat. I fritiden ser jeg sjelden håndballkamper, og synes det er mer gøy å fiske, spille golf og være sammen med familien. Jeg setter stor pris på stillhet, og liker å sitte alene på post når jeg jakter skogsfugl og småvilt.
Fremtiden: har studert idrett, historie og statsvitenskap. Jeg kommer ikke til å jobbe med disse fagene, helt andre muligheter ligger foran meg. Egentlig har jeg ikke bestemt meg for hva jeg skal bli når jeg blir stor. Håndball er en merkelig livsstil. Og nå er han trener for de norske håndballjentene.
Ole Gustav Gjekstad var kjent for å være en temperamentsfull DHK-trener. – Jeg er ikke redd for å vise følelser og temperament, verken på trening eller under kamper. Jeg liker å pushe grenser, fortalte han.
Den nye treneren for de norske håndballjentene innrømmer at aktivitetene på sidelinjen ikke sjelden er et ordentlig skuespill. - Jeg må spille ut de følelsene som hjelper der og da. Det betyr derfor ikke at jeg er forbannet om jeg kjefter litt. Spillergruppen trenger ofte å pushes. De skal jobbe seg opp på et høyt nivå under treningen. Da skal det gjøre litt vondt, og ofte trenger man hjelp for å komme dit. Vi bestreber oss på å nå det samme nivået på trening som ligger nærmest mulig en kamp
Hva var Ole Gustav Gjekstads beste håndballminne?
- Det har vært mange høydepunkter i min karriere, sa han. - Jeg husker spesielt en bortekamp da jeg var trener i Larvik, mot Hypa i Wien, som til da hadde det vært det beste laget i Europa. Og så slo vi dem med 13 mål. Å vinne håndballkamper er ofte mer lettelse enn lykke. Jeg har vært vant til å vinne de åtte siste årene, det er noe man forventer av meg. Derfor er seier mer lettelse enn spontan glede. Jeg er en trener som er merkelig skrudd sammen. Slår vi et langt svakere lag på bortebane, er det like stort som å vinne en storkamp på hjemmebane.
Hva med ditt verste håndballminne?
- Rent sportslig er det verste jeg opplever å se spillere som blir alvorlig skadet. Ryker korsbånd blir spilleren satt ut for et år. Da synes jeg virkelig synd på spilleren. Det handler mye om å ikke synes synd på seg selv. Vi er privilegert, vi som holder på med dette. I den store sammenhengen betyr det ikke så mye å tape, det nytter ikke å synes synd på seg selv. Jeg har en samboer som jobber med syke barn, og kommer jeg deppet hjem og syter, blir jeg raskt møtt med det virkelige livet, om barn som er syke og som dør. Denne virkeligheten gi en ettertenksom ballast i livet.
Hvordan er trenerens lederfilosofi?
- Mitt motto er at du ikke kommer over kløfta med to små hopp, sa han. - Skal du få til noe, så gjør det ordentlig, da får du det til.
Hva motiveres Ole Gustav Gjekstad av?
- Jeg motiveres av håndfaste resultater, av å vinne. Skal jeg levere resultater må prosessen være god. Jeg behøver ikke ha det gøy hele tiden, jeg kan godt slite litt.
Hva slags interesser har Ole Gustav Gjekstad ellers? Her er svarene på stikkordene jeg ga ham. Husk at dette er noen år siden, og landslagstreneren kan ha endret oppfatning siden sist vi møttes:
Hobby?
Jakt og fiske er godt for meg, men jeg er med på det alt for sjelden. Vi er en kameratgjeng som drar på jakt en gang i året, i år går turen på Hardangervidda. Det er mitt friminutt. Jeg er vokst opp i en familie som er glad i jakt. Å være i skauen og ikke se en kjeft på tolv timer er all right. Det fysiske slitet er deilig, det er en gammel fangstmann i meg. Jeg kan fiske seksten timer uten å få fisk, så lenge det er håp, holder jeg ut.
Reise?
Storbyer er alle helt like, og jeg har vært i mange av dem etter hvert. Jeg er ingen shopper, derfor er jeg mest glad i aktive ferier hvor jeg får rørt på meg. Påskeferie på fjellet er kjempefint.
Leser?
Jeg leser alt jeg kommer over, nå har jeg to bøker av eventyreren Lars Monsen på nattbordet. Jeg leser ofte bøker på tysk og engelsk for å holde språkene ved like. Derfor blir det mye krim. Jeg liker også NRK-reporteren Tom Kristensens bøker om sitt arbeid i Afrika. Det han har opplevd setter perspektiv på ting.
Musikk?
Jeg lytter på alt fra Grieg til listepop. Jeg kjøper CD hvert skuddår, og det blir mest barneplater. Datteren min kan alle fire DHK-sangene. Det jeg er lei, er musikk som surrer og går når jeg er ute og kjører i trafikken. Derfor hører jeg mest på nyheter og aktualitetsprogram.
Blomst?
Vi har mange krydderurter på kjøkkenbenken, en av de viktigste er basilikum. Det med blomster overlater jeg aller helst til Helle.
Mat?
Jeg synes mat er en berikelse i livet, jeg kan godt spise varme måltider fire ganger om dagen. Jeg liker å lage mat, men er dårlig til å bake. Jeg er glad i variasjon, og liker alt fra lam til orrfugl.
Drikke?
Jeg foretrekker en god rødvin, helst italiensk.
Beste film?
Jeg er slapp på film. Siste filmen jeg så, var ”Tatt av vinden”, tror jeg.
Ler av?
Black Adder er morsom, Mister Bean er platt, men gode gamle Monty Pyton er gøy.
Livssyn?
Finnes det en gud, er han ikke så snever at han er avhengig av menneskers bakgrunn og fødsel om man skal komme til en himmel eller ikke. Gud er en gud for både buddhister, muslimer og kristne. Vår oppdragelse er betinget av kultur. For lenge siden ble man kastet ut av landsbyen om man ikke ble kristen, derfor ble alle kristne. Religion er menneskelig misbruk, den er bygd på historier som er skrevet av seierherrer, den er vrengt og vridd på for å tilpasses grupper. Samtidig har jeg stor respekt for de som tror og følger en linje.
TEKST: ØYVIND RISVIK
