22/12/2024
Da er det tid for å ønske hverandre god jul. Jammen kom vi ikke i mål i år, også. I kveld har vi pyntet tre. Ella Marie deltok med glød og kompetanse. Aldri har treet vært så fint som i år.
Siste uken før jul gikk fra det triste til det alltid så hyggelige. Noe av dette sier jeg litt om i Kulturuken som følger etter innledningen. Den alltid så hyggelige rundturen på helsetunet like før jul - sammen med ordfører og direktør, er vel i havn. Julesang og hyggelig møter.
Har det riktig fint i jula.
Her er årets siste Kulturuke i Aura Avis:
Vi sa lite den neste timen... God jul!
Det har vært litt av en dag. Rundt 40 mil i bilen, fire ferjer, en svært trist men veldig fin begravelse i Sykkylven, punktering og skifte av dekk på ferja, julehandel og gaveinnspurt på Moa, hyggelig middag hos Tove og Tore – og til slutt en promillekontroll omtrent midt på vegen ikke langt fra Molde. Vi spiste to sveler, en troika og noen bagetter på ferja, plusset på med noe lunken kaffe og melkerull.
Man lider ingen nød den som ferdes i ferjefylket Møre og Romsdal.
Jeg tror nesten ikke jeg vil ha flere tunneler. Ferjer er fine å slappe av på. Eller du kan gjøre noe helt annet, som å skifte et dekk eller møte noen du ikke har sett på lenge. Akkurat det gjør du ikke i en mørk tunnel. Kanskje du kan skrive ned noen tanker på en lapp du har for hånden? En serviett funker. Eller du kan ringe hjem til mor? Spørre hva hun ønsker seg til jul.
Nordvestlandet er et herlig sted å ferdes, synes jeg. Bare ferjene går. Ofte nok.
Sykkylven har en utrolig flott kirke. Lys og romslig, behagelig og lett å puste i. Bodil og jeg satt omtrent midt i. Jeg skal ikke si så mye om dette. Men likevel, vi var i begravelsen til Eirik, bare 40 år, en nær slektning av Bodil. Fra Ramstaddalen, der slekta har dype røtter. Eirik skulle bli far i april neste år. For første gang. Så var det brått slutt. Juletreet sto der og lyste med røde kuler bak alle kransene og blomstene. Som en kulisse til de nære og rørende talene.
Du verden hvor sterke folk kan være når det står på som verst.
Om en uke synges det av glede og med store forventninger i samme kirke. Deilig er den himmel blå. Hvorfor er det slik? tenkte jeg. Hvorfor steller Gud det til på denne måten? Noen ganger må det være lov å tvile. Eller kjenne på sinne.
Bodil og jeg sa lite den neste timen. Likevel kjente vi på nærhet og takknemlighet. Fordi vi får være en liten del av en så fin og stor familie. Ferja har kjørt der så mange ganger før. Fra Sykkylven til Magerholm. Den vet hvor den skal. Vi ble sittende i stillhet hele turen. Snart var det å blinke til venstre mot Ålesund. Presten sa i sin fine tale at Eirik klarte å fikse det aller meste. Han var en Petter Smart. Alltid en verdens optimist. Men den siste utfordringen ble for vrien. Jeg beundrer prester som er så nære og velformulerte. Jeg stoler på at de er mye klokere enn meg.
Selv om det begynner å ligne et liv. Også for slike som meg. Derfor er det ingen grunn til å miste trua. Eller avslutte søken på en sådan.
Dette er den siste Kulturuken i 2024. Tusen takk for all respons og fine kommentarer. Hver tirsdag setter jeg meg her ved tastaturet. Kanskje har jeg bare ei lita linje eller noen ord. Til å begynne med. Cirka 750 Kulturuker er det blitt. Noen er jeg godt fornøyd med. Andre har vel bare vært sånn passe. Men jeg jeg tror vi er blitt ganske godt kjent på denne måten. I landet mellom det private og det offentlige. Alt dette har vært viktig for jobben min. Det er fellesskapet som teller. Der man får til store ting sammen.
Kunnskap er en ting, vår felles klokskap noe helt annet. Det er nettopp der vi ser hverandre.
Vi har hatt et utrolig fint kulturår. Vårt bibliotek er nominert som et av de fem beste i landet. Helt utrolig. Du verden for noen folk vi har der. På kulturhuset er det like ens. Rekordsalg av kulturbilletter og en frivilligsentral som omfavner hele lokalsamfunnet. Kulturskolen vår fortsetter å skinne blant de beste i landet og i svømmehall og på idrettsarenaer strømmer folket til. Akkurat som på ungdomssenteret. Kanskje har vi fylkets beste og mest tilgjengelige ungdomssenter? Ja, tror jeg.
Takk til ansatte og til frivilligheten. Dere er fantastiske. Vel møtt til felles innsats i 2025.
God jul!
