01/02/2026
«Det er rart med stillheten i skogen, den er aldri et fravær av lyd, aldri tom og skremmende, slik den kan bli det i lukkede rom. Du hører trærnes mjuke riksing i vinden, en korsnebb fløyter sin vemodige tone, og hakkespetten trommer lydt på en tørrhara, – men summen av det hele er likevel stillhet, en stor ro som kjærtegner trommehinnene og lar deg høre livet brenne i deg som suset av flammen på et lys …»
Hans Børli beskriver så utrolig godt i «Den levende stillhet» hvordan stillhet ikke er fravær av lyd, men fraværet av lyd som ikke hører naturlig hjemme i omgivelsene.