09/09/2026
Fireåringen sovnet i bæremeisen etter 800 meter. Vi hadde tre timer igjen til bilen, og ingen plan B.
Det var dagen jeg skjønte forskjellen på dagstur og overnattingstur med små barn. På dagstur har du et klokkeslett du må være tilbake på. Bilen står der den står, middagen skal lages hjemme, og en sovende fireåring betyr at du snur. Vi snudde.
Hadde vi hatt telt med, kunne vi slått leir der og da. Latt ungen sove ut. Kokt kaffe på Trangia mens den yngste plukket blåbær. Fortsatt turen når kroppene var klare, ikke når klokka sa sånn.
Sånn tenker jeg om valget nå, etter noen år med begge deler:
Dagstur passer best når ungene er under tre, når værmeldingen er ustabil, eller når dere er ferske og vil teste ut hvor langt beina rekker. Lite utstyr, kort planlegging, lav terskel for å snu.
Overnatting passer best når ungene har gått noen turer før, når dere har to dager å bruke, og når dere vil at barna skal våkne til fuglesang og ikke til skjerm. Mer utstyr, mer planlegging, men også mer tid. Og tid er det som gjør turen god med barn.
I mai og juni er dagene lange nok til begge deler. Start med en dagstur til en teltplass dere kunne tenke dere å sove på. Neste gang tar dere med teltet 🏕
Hva funker best hos dere akkurat nå, dagstur eller overnatting?