Hva er åpningstidene?

Tirsdag 12:00 - 15:00 Torsdag 12:00 - 15:00 Søndag 12:00 - 16:00

Jødisk museum Trondheim - Jewish Museum Trondheim

Name: Jødisk museum Trondheim - Jewish Museum Trondheim
Address: Arkitekt Christies Gate 1, Trondheim, 7012, NO
Telephone: +4740169801
Price range: £

Hjem
Norge
Trondheim
Jødisk museum Trondheim - Jewish Museum Trondheim

Jødisk museum Trondheim formidler om jødisk liv og historie nord for Dovre. Høysesong
Museet har sommeråpent fra 14. juni til 15. august.

Åpningstider:

Lavsesong
Søndag 12.00-16.00

Send e-post til [email protected] for bestilling av omvisning på en ukedag. Mandag - Fredag: 10.00 - 16.00
Lørdag: Stengt
Søndag: 12.00 - 16.00

Billettpriser:
Voksne: 70 kroner
Barn og student: 40 kroner
Skoleelever i grupper: 23 kroner

---

Opening hours:

Off-season
Sunday: 12.00-16.00

If you what a tour on a weekday, send us an e-mail at pos

[email protected]. High season
The museum is open during the summer from June 14th - August 15th. Monday - Friday: 10.00 - 16.00
Saturday: Closed
Sunday 12.00 - 16.00

Admission charges:
Adult: 70 kroner
Children and students: 40 kroner

---

Jødisk museum Trondheim ligger i Arkitekt Christies gate 1B, en bygning som huset Trondheims første jernbanestasjon fra 1864. Den jødiske menigheten, Det Mosaiske Trossamfunn (DMT), kjøpte bygningen i 1924 og bygde den om til en ortodoks synagoge som ble innviet i 1925. Bygget er stadig i bruk på helligdager, møter, fester og sosiale formål. Museet åpnet 12.mai 1997 og var en gave til Trondheim i anledning byens tusenårsjubileum. I løpet av året besøker nesten 3000 elever fra barne-, ungdoms- og videregående skole museet hvor de får et innblikk i jødisk liv, kultur og religion.

--

In the museum you can explore Jewish history, culture, identity and religious practice in Trondheim. Although not currently in use, a mikvah (ritual bath), has been fully restored and is open for viewing. The Jewish Museum is maintained in the same building as the synagogue and is still in use on holidays, for meetings, parties and on social occasions. The first part of the museum was crated by the community to celebrate Trondheim city’s millennium anniversary of 1997.

28/05/2026

Jødisk museum Trondheim får 250 000 kroner til digitalisering av fotosamlingen.

Jødisk museum Trondheim har mottatt 250 000 kroner fra Schrøderstiftelsen til et viktig arbeid med å sikre og tilgjengeliggjøre museets fotosamling.

Støtten gjør det mulig å ny-digitalisere store deler av museets fotosamling etter gjeldende standarder. Samlingen består av rundt 6000 historiske fotografier som dokumenterer norsk-jødisk historie nord for Dovre fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til i dag.

Omtrent 4000 av bildene ble digitalisert for mange år siden, i lav oppløsning og i jpeg-format. Nå skal disse digitaliseres på nytt i høy oppløsning og i arkivformat, slik at materialet kan bevares bedre for framtiden.

Prosjektet vil både styrke langtidsbevaringen av en viktig del av vår kulturarv og gjøre samlingen mer tilgjengelig for publikum og forskning. Den nye digitaliseringen vil også legge bedre til rette for publisering og deling gjennom Digitalt Museum.
Les mer her: https://www.jodiskmuseum.org/news/250-000-kroner-til-%C3%A5-sikre-fotosamlingen-for-framtiden

Bildet viser Jacob Jakobsen og datteren Esther Bekker, fotografert i 1930-årene. Foto: Jødisk museum Trondheim.

25/05/2026

Ukens fakta: Robert Savosnick

Mange i Trondheim husker Robert Savosnick som den trygge og varme barnelegen som møtte barn og foreldre med ro, omsorg og vennlighet gjennom flere tiår. For mange var han «doktor Savosnick» – en lege man stolte på, og som satte spor i generasjoner av trondhjemsfamilier.
Men bak den rolige stemmen og det vennlige smilet bar Robert på en historie få kunne forestille seg.

Robert Savosnick ble født i Trondheim 8. oktober 1915. Familien hadde lange røtter i det jødiske miljøet i byen. Besteforeldrene hans kom opprinnelig fra Suwalki-området i dagens Polen, og innvandret via Sverige på slutten av 1800-tallet. Familien slo seg etter hvert ned i Trondheim, hvor Roberts far Ernst drev urmakerforretning. Familien bodde i Wessels gate 5 på Møllenberg.

Da krigen kom til Norge, var Robert legestudent. Høsten 1942 fikk han advarsler om at jødene skulle arresteres, og han hadde mulighet til å flykte til Sverige. Likevel valgte han å bli. Han ville ikke forlate sin syke mor.

26. oktober 1942 ble Robert arrestert. En måned senere ble han deportert med DS «Donau» til Auschwitz.
773 norske jøder ble sendt til nazistenes leirer. Bare 38 overlevde. Kun fem kom tilbake til Trondheim.
Robert Savosnick var en av dem.

I Auschwitz fikk han fangenummer 79226 tatovert på armen – et nummer han bar resten av livet. Han overlevde slavearbeid, sult, kulde, sykdom og brutalitet i Auschwitz, Warszawa og Dachau. Faren hans, Ernst Savosnick, ble drept i Auschwitz. Moren og broren overlevde ved å flykte til Sverige.

Etter krigen vendte Robert hjem til Trondheim. Han fullførte medisinstudiene og bygde opp et liv igjen. Han ble spesialist i barnesykdommer og viet livet sitt til å hjelpe andre. I 1950 giftet han seg med Britha Regina Marcus, og sammen fikk de fire døtre.

I 1986 ga han ut memoarene Jeg ville ikke dø. På bokomslaget sitter en eldre Robert Savosnick i kortermet skjorte. På venstre arm er fangenummeret fra Auschwitz fortsatt synlig. Et stille, men sterkt vitnesbyrd om det han hadde opplevd.

De siste tiårene av livet var Robert et aktivt og engasjert tidsvitne. Han deltok i radiointervjuer, TV-programmer og i den offentlige debatten, fordi han mente historien aldri måtte glemmes.
Robert Savosnick døde i 1998.

Selv om Robert overlevde Holocaust, ønsket familien at også han skulle få en snublestein ved barndomshjemmet i Wessels gate 5 – lagt ned ved siden av faren Ernsts snublestein. Ikke bare for å minnes grusomhetene som skjedde under krigen, men også om livet som fortsatte - om gutten fra Møllenberg som kom hjem igjen. om legen som viet livet sitt til barn og familier i Trondheim, om faren, ektemannen og tidsvitnet som bar minnene med seg resten av livet.

Foto: Jødisk museum Trondheim

18/05/2026

Ukens fakta: Bar mitzva og bat mitzva

I disse konfirmasjonstider kan det være interessant å se hvordan overgangen til voksenlivet markeres i jødisk tradisjon – også her i Trondheim.

Bar mitzva er hebraisk og betyr «pliktens sønn», mens bat mitzva betyr « pliktens datter». Når en gutt fyller 13 år (og én dag), og en jente fyller 12 år, regnes de som religiøst myndige. Dette skjer automatisk, uavhengig av seremoni. Fra dette tidspunktet er de selv ansvarlige for å følge budene i Toraen og delta som fullverdige medlemmer av det jødiske fellesskapet.

Selve markeringen finner ofte sted i synagogen, gjerne på den første sabbaten etter fødselsdagen. Her blir den unge kalt opp til å lese fra ukens Tora-avsnitt for første gang foran menigheten – en oppgave som krever både språklig og musikalsk trening. I forkant går mange i religionsskole, cheider, hvor de lærer hebraisk, jødisk tradisjon og historie.

Denne tradisjonen har også vært en del av det jødiske livet i Trondheim i lang tid. Allerede i 1896 vet vi at religionslærer Baruch Schönkopf ledet en gutt frem til bar mitzva her i byen – før det fantes en etablert synagoge. Senere har Trondheim vært et viktig samlingssted for jøder i regionen, og mange har reist hit for å gjennomføre sin bar mitzva eller bat mitzva.

Et konkret eksempel er Abel Fischer, som kom til Trondheim på 1930-tallet for å forberede seg til sin store dag. Han gikk i cheider flere dager i uken, og i 1933 leste han sitt Tora-avsnitt i synagogen. Som han selv senere fortalte: «Det måtte vi kunne utenatt og fremføre for forsamlingen. Det var jo ikke bare bare, men det gikk bra det òg.»

Etter den religiøse markeringen følger gjerne en feiring med familie og venner. For mange er dette ikke bare en fest, men en viktig milepæl – en overgang til ansvar, tilhørighet og videreføring av tradisjon.

Bar mitzva og bat mitzva sammenlignes ofte med konfirmasjon, men i jødisk tradisjon handler det først og fremst om å tre inn i et liv med ansvar – som del av et fellesskap med lange historiske røtter, også her i Trondheim.

Faksimile: Hatikwoh, august 1933.
Oversikt over månedens bar mitzva-feiringer i det norsk-jødiske menighetsbladet Hatikwoh.

17/05/2026

På selveste nasjonaldagen deler vi dette flotte bildet av Bodd-barna fra Trondheim, tatt 17. mai 1935 på Tyholt. Her står de oppstilt og klare for feiring – fremst Judith (senere Bernstein), deretter Arne, så Sonja og til slutt Leon.

Bare få år senere skulle familien oppleve krig og flukt. I 1942 kom barna seg til Sverige ved en dramatisk redningsaksjon på ski, med hjelp fra motstandsfolk fra Moan-familien i Leksvika. I 1945 vendte de tilbake til et fritt Norge.

I vår utstilling Hjemkomst kan du høre tre av barna, som voksne, fortelle hvordan det var å komme tilbake til Trondheim i 1945.

17. mai handler om fellesskap, frihet og håp – verdier som får ekstra tyngde gjennom historier som denne.

Vi ønsker alle ei riktig god feiring av dagen!

Bildet er lånt fra Norsk Folkemuseum (fotograf: ukjent).

11/05/2026

Ukens fakta: Play Time

"Hvis du ikke har hørt om Play Time i Brattørgata, var du neppe i Trondheim på 70-80-tallet", skrev kommentator Terje Eidsvåg i Adresseavisen i 2018, i forbindelse med bortgangen av Kurt Saksen.

Brattørgata 12b i Trondheim finner vi en historie som spenner fra livskraftig jødisk handelsvirksomhet til krigens brutale avbrudd – og videre til etterkrigstidens kulturliv. Her drev David Isaksen, sønn av polsk-jødiske foreldre, sin klesforretning og bodde med familien. Som del av det jødiske miljøet i Trondheim representerte han en generasjon som etablerte seg og bidro aktivt til byens næringsliv. Dette livet ble brutalt revet bort da David i 1942 ble arrestert i sin egen butikk og senere henrettet i Falstadskogen, dømt for å ha delt nyheter fra britisk radio.

Sønnen Kurt Isaksen var bare 11 år gammel da faren ble drept. Sammen med moren Lillan Adele og søsteren Irene flyktet han til Sverige og overlevde. Kurt bar med seg både tapet og arven fra sin jødiske familiehistorie da han vendte tilbake til Trondheim etter krigen.

I 1969 åpnet Kurt (Saksen som han nå kalte seg) platebutikken Play Time, sammen med kjæresten Jan Erik Berntsen, i nettopp Brattørgata 12b – samme sted der faren en gang hadde drevet sin forretning. Play Time ble raskt et populært møtested i byen, særlig kjent for sitt brede utvalg av LP-plater innen rock og pop. Butikken ble drevet i rundt 20 år, og i 1973 mottok Kurt og Jan Erik en pris for «utmerket innsats til musikkinteressens fremme». Mot slutten av 1980-tallet gikk en epoke mot slutten, da CD-formatet gradvis overtok for grammofonplatene, og ved inngangen til 1990-tallet var butikkens tid over.

Likevel står stedet fortsatt som et vitnesbyrd om både kultur og historie. I dag ligger fotballpuben Three Lions i de samme lokalene. Utenfor, på fortauet, finner man snublesteinen til David Isaksen – et stille minne om hans skjebne. På siden av bygget henger fortsatt familiens dørskilt. Begge deler kan ses i dag, og gir forbipasserende en konkret mulighet til å knytte seg til historien.

Fortellingen om Play Time er dermed mer enn historien om en platebutikk. Den rommer en jødisk familiehistorie preget av tap, men også av gjenreisning, kontinuitet og varige spor i byens kollektive minne.

Foto: Adresseavisen.

08/05/2026

I dag, 8. mai, er det 81 år siden frigjøringen i 1945. For jødene i Trondheim, og resten av Norge, betydde freden både lettelse og sorg.

Da krigen var over, var den jødiske befolkningen i Trondheim halvert. De få jødene som kom tilbake til byen, enten fra skjul, fangenskap eller flukt, sto nå på bar bakke. Både eiendeler og eiendommer var tatt fra dem i løpet av krigen. Gleden over å ha overlevd levde side om side med fortvilelsen over alle som ikke kom hjem.

Likevel forsøkte mange å begynne på nytt. De bygde opp familier, arbeidsliv og fellesskap, og arbeidet for å gjenreise det jødiske samfunnet i Trondheim – selv om antisemittismen fortsatt kunne merkes også etter frigjøringen. Noen kastet seg inn i gjenoppbyggingen av byen for å holde minnene på avstand. Andre bar stillheten med seg gjennom resten av livet. Mange snakket aldri om det de hadde sett, opplevd eller mistet.

I dag minnes vi dem som ble drept, dem som aldri fikk vende hjem, og dem som måtte finne styrke til å leve videre med savnet og minnene.

Samtidig må vi også minnes alle dem som risikerte sine egne liv for å hjelpe jøder i sikkerhet. Mennesker i motstandsbevegelsen, naboer, venner og fremmede som skjulte familier, hjalp mennesker på flukt og sto opp mot nazismen. Deres mot, medmenneskelighet og vilje til å redde liv, ga håp i en tid preget av frykt og mørke.

Bildet viser St. Hansaften, 1941. Nygifte Asne og Jacob Levin har nettopp giftet seg og sitter omkranset av jødiske slektninger og venner. Noen år senere, når krigen er over, skal en av gjestene hente frem dette bildet og med kulepenn krysse ut alle de som ikke overlevde utryddelsesleirene.

Foto: Jødisk museum Trondheim.

04/05/2026

Ukens fakta: Snublesteiner

Snublesteiner er et europeisk minneprosjekt startet av den tyske kunstneren Gunter Demnig 1992. Ideen oppsto da han ønsket å gjøre historien om Holocaust konkret og nærværende i hverdagen. I stedet for store monumenter plasseres små brosteiner med messingplater i fortauet – der mennesker faktisk bodde før de ble forfulgt, deportert og ofte drept.

Hver stein bærer et navn, en fødselsdato og skjebnen til ett individ. Slik flyttes oppmerksomheten fra anonyme tall til enkeltmennesker og liv som ble brutalt avbrutt. Tanken er ikke at vi fysisk skal snuble, men at vi stopper opp mentalt – og husker.

I jødisk tradisjon, slik den blant annet kommer til uttrykk i Toraen, finnes tanken om at et menneske dør to ganger – først når livet tar slutt, og deretter når navnet ikke lenger blir husket. Snublesteinene bygger videre på denne ideen, ved å gi navnene et varig sted i byrommet.

Prosjektet har vokst til å bli verdens største desentraliserte minnesmerke, med over 100 000 steiner i en rekke europeiske land. I Norge kom de første i 2010, og arbeidet drives blant annet av Jødisk museum i Oslo og Jødisk museum i Trondheim.

I Trondheim finnes det i dag rundt 65 snublesteiner. De er en del av bybildet – stille, men sterke påminnelser om at historien ikke bare skjedde «der ute», men også her. Når man passerer dem, møter man navnene på mennesker som en gang levde sine liv i de samme gatene. Mange steder bidrar også frivillige med å pusse messingplatene, slik at navnene fortsatt er synlige – en liten, men fin handling som holder minnene levende.

Snublesteinene gir ikke liv tilbake, men de holder navnene levende og minner oss om at ingen må bli glemt. De står som en påminnelse om at vi har et ansvar for å huske historien, slik at den ikke gjentar seg.

Vil du lære mer eller finne oversikt over steinene i Norge, kan du besøke nettstedet snublestein.no.

Foto: Jødisk museum Trondheim.

28/04/2026

Tusen takk for det store engasjementet rundt konkurransen om å vinne bøker, handlenett og gratisbilletter til museet og synagogen!
Over 80 personer deltok totalt på både Instagram og Facebook.

Den heldige vinneren er Siv Utstrand – vi gratulerer så mye! 🎉
Premien kan hentes i museet.

27/04/2026

Ukens fakta

Bygningen som i dag rommer synagogen og Jødisk museum Trondheim, har en helt spesiell historie som speiler utviklingen i Trondheim. Den ble oppført i 1864 som byens aller første jernbanestasjon, i forbindelse med åpningen av Trondhjem–Størenbanen – en av landets tidligste jernbaner. Tegnet av arkitekten Georg Andreas Bull, var bygningen et tydelig symbol på modernitet og fremtidstro, selv om jernbaneprosjektet var omstridt og preget av stramme økonomiske rammer. Ser man nøye etter, bærer den fortsatt preg av datidens stasjonsarkitektur, med likhetstrekk til andre tidlige stasjonsbygninger i Norge.

Banen var Trøndelags første jernbane, og senere fikk også Rørosbanen sitt endepunkt her i 1877. Likevel ble stasjonsperioden kortvarig. Allerede i 1884 ble jernbanetraseen lagt om, og bygningen mistet sin rolle som stasjon da byen fikk en ny jernbanestruktur slik vi kjenner den i dag. Den gamle perronghallen lever videre som en del av Frelsesarmeens bygg, mens verkstedet en gang lå der St. Olav katolske domkirke står i dag. Toglinjen krysset også Nidelva via en bro som senere ble revet og erstattet av Elgeseter bru.

I stedet for å forsvinne med historien, fikk bygningen nytt liv da Det Mosaiske Trossamfunn tok den i bruk. I 1925 ble den omgjort til synagoge, tilpasset ortodoks jødisk tradisjon med blant annet galleri for kvinner. Siden har bygget utviklet seg til mer enn et gudshus – det brukes også til museum, undervisning og kulturelle arrangementer.

I dag står bygningen som et unikt møtepunkt mellom samferdselshistorie og minoritetskultur: fra å være et knutepunkt for togtrafikk, er den blitt et levende sentrum for tro, kultur og historie. Som Europas nordligste synagoge forteller den en historie om både teknologisk utvikling og menneskelig tilhørighet – alt samlet innenfor de samme veggene.

Bildet er fra 1864 og viser Trondheims første jernbanestasjon.
Foto: Miron B. Omenta.

23/04/2026

📚✨ KONKURRANSE – i dag feirer vi verdens bokdag! ✨📚

Vi feirer med å gi bort:
📖 6 bøker
👜 Et handlenett
🎟️ 2 inngangsbilletter til museet og synagogen

Vil du vinne?
👉 Skriv “Verdens bokdag” i kommentarfeltet!

Vinneren trekkes tirsdag 28. april kl. 12:00, og premien hentes i museet.
Lykke til!

Adresse

Arkitekt Christies Gate 1
Trondheim
7012

Åpningstider

Tirsdag	12:00 - 15:00
Torsdag	12:00 - 15:00
Søndag	12:00 - 16:00

Telefon

+4740169801

Nettsted

http://www.jodiskmuseum.org/

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Jødisk museum Trondheim - Jewish Museum Trondheim legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Bedriften

Send en melding til Jødisk museum Trondheim - Jewish Museum Trondheim:

Snarveier

Vil du plassere din bedrift på toppen av Reisebyrå-listen i Trondheim?