07/06/2019
ANALYSE: Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) publisert forrige uke - og link her - viser at godskabotasje på vei i Norge økte kraftig fra 2016 til 2017. Den gikk opp fra 421 til 605 millioner tonnkilometer.
SSB opplyser altså om en dramatisk prosentvis økning. MEN! Økning er en ting. For skal vi tro øvrige tall, var likevel kabotasjeandelen i Norge lave 3,0 prosent i 2017.
Det er jo nesten ingenting. Og representerer definitivt ikke det konkurransetrykket mange av våre lesere gir uttrykk for.
Nå har du kanskje registrert tall på 2-3 prosent andel kabotasje også fra andre kilder. Flere av de store aktørene, herunder Posten Bring og Girteka, har tidligere anslått overfor oss at deres kabotasjevirksomhet er på dette nivået.
Men transporten er et komplisert landskap å navigere i. Av samtlige tonnkilometer på vei i Norge, vil du finne at en svært stor andel er massetransport (sand, grus osv.).
Denne og flere andre sektorer er det i praksis umulig å drive kabotasje i. Sannsynligvis er mer enn 50 prosent av tonnkilometerne i Norge umulig å kjøre kabotasje på.
Nettopp da begynner vi å skjønne at den reelle kabotasjekonkurransen på f.eks. stykkgods og annet er minst 6 prosent, antagelig nærmere 10 prosent.
Og da snakker vi kun om lovlig kabotasje. SSB-statistikken baserer seg på innrapporter tall, og ulovlig kabotasje innberettes neppe av aktørene.
Fremskriving av 2016-tall...
Og det er GAMLE innrapporterte tall skal det vise seg. For ordens skyld har jeg spurt SSBs seniorrådgiver Vidar Lund følgende:
- Dere rapporterer en betydelig kabotasjeøkning i tonnkm, men prosentandelen vil oppfattes som lav av mine lesere som konkurrere mot kabotasje daglig. Hva kan du fortelle om grunnlaget for tallene og hvor sikkert det er forankret?
- Kabotasjetallet for 2017 i innenlandske transportytelser er en framskrivning basert på forventet utvikling 2016-2017 i statistikken for Godstransport med utenlandske lastebiler: https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/godstransutl.
Denne statistikken er igjen basert på resultatene fra EØS-landenes Lastebilundersøkelser. Disse undersøkelsene utføres som utvalgstellinger i de enkelte land, og utvalgsplan og beregningsopplegg vil variere noe fra land til land (se Om statistikken).
Og betydelige feilkilder...
Svaret fra Lund er interessant på minst to punkter. 2017-tallene på kabotasje er kun fremskrevet fra 2016-tallene, altså ikke rapportert. Tabellens eget notat «Feilkilder og usikkerhet» må kunne tolkes dithen at tallene omfattes av stor usikkerhet.
(Det tredje punktet er noe vi har vært innom før: Kabotasje er antagelig det minste problemet bransjen og samfunnet har, sett i lys av den virkelig store andelen og mye mindre regulerte tredjelandskjøringen).
En aktør som forfekter mye av det samme, og som dessuten peker på en løsning, er den nye sjåførfagforeningen Transport og logistikkforbundet (TLF). Slik svarer de på saken:
«Slik vi tolker det, er SSB-tallene lite troverdig all den tid de baserer seg på undersøkelser. Altså man er prisgitt dem som rapporterer inn uten at man kan ettergå noe som helst. Jeg forutsetter at de som driver med transportkriminalitet neppe innrapporterer dette. Sannheten er at ingen vet omfanget av hverken kabotasje, kombinerte transporter eller tredjelandskjøringen i Norge. TLF hadde en 72-timers telling på Svinesund tidligere i høst, som avslørte at et urovekkende høyt antall utenlandske vogntog ruller inn i Norge med en eller to paller. Statens Vegvesen og Tollvesenet på Svinesund bekreftet trenden. Dette alene stemmer jo dårlig med tallene som hentydes i forhold til omfanget av kabotasjekjøring og ikke minst økningen i tonnkilometer.
Nettopp denne problemstillingen kan TLFs forslag til transportregister rydde opp i. Tar man dette registeret i bruk får vi oversikt over den internasjonale transporten i Norge. Kontrollmyndighetene kan målrette sine kontroller og SSB kan lage troverdige statistikker som gjenspeiler virkeligheten. Når vi samtidig vet at registeret baserer seg på velkjent teknologi og at det er relativt rimelig å bygge opp, er det en gåte at man ikke tar forslaget på alvor i etablerte kretser».
Tallene er viktig grunnlag
Tilbake til utgangspunktet. SSB rapporterer stor økning (og fortsatt liten andel), men vi altså tror ikke helt på dem. Ikke fordi de ikke tilfeldigvis kan vært riktige, men fordi grunnlaget for disse tallene oppleves som like mye bingolotto som noe annet.
Det KRITISKE er at det er disse tallene, som jeg og flere oppfatter som bingolottotall, er det våre myndigheter og andre store samfunnsaktører har til grunn når de skal gjøre sine prioriteringer og gjennomføre saker og ting som angår transportbransjen.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet.
